Antroposofiens plass i Steinerhøyskolens utdanninger

Antroposofien har en selvfølgelig og sentral plass i Steinerhøyskolens lærer- og førskolelærerutdanninger. Undervisningen i antroposofi og steinerpedagogisk teori er konsentrert om de deler av antroposofien som er steinerpedagogisk relevante. Viktige begreper i steinerskolenes og –barnehagenes læreplaner er hentet fra antroposofien, og kunnskaper om disse begrepene tilhører derfor en steinerpedagogs profesjonelle kompetanse.

I undervisningen på Steinerhøyskolen gis disse sentrale begrepene en grundig gjennomgang. Siktemålet er at studentene skal ha opparbeidet både en forståelse for hva disse begrepene betyr og hvilken pedagogisk relevans de kan ha. Det legges vekt på en komparativ behandling av begreper fra antroposofien, der både sammenfallende og motstridende synspunkter trekkes frem.

Studentene oppfordrers til kritisk refleksjon over de antroposofiske begrepene, noe som tydeliggjøres ved at alternative tolkningsmåter og forståelser gjøres til gjenstand for samtale. En kritisk og individuell forståelse for steinerpedagogikken vil måtte grunnes i både begrepslig og historisk kunnskap. Når et originalverk av Steiner studeres, eksempelvis Almen menneskekunnskap fra 1919, vil denne behandles både som en historisk kilde og som en studietekst relatert til begreper som tanke, vilje og følelse. Historisk kunnskap er vesentlig for å kunne se både muligheter og begrensninger ved ulike pedagogiske ideer.

I alle sammenhenger vil det betones at studentene vil måtte skape sitt eget tolkningsrom for begreper hentet fra antroposofien, og at det ikke finnes noen forventet holdning eller forståelsesmåte knyttet til Steiners verk. Den store distansen i tid som etter hvert forefinnes mellom Steiners originalpublikasjoner og dagens pedagogiske tenkning, gir selvsagt impuls til at nye spørsmål, nye tolkninger og ny kritikk vil rettes mot antroposofien slik den er formidlet fra Steiner.

For en steinerpedagog vil kunnskaper om antroposofi kunne være en inspirasjonskilde til å oppleve respekt for barns og voksnes individuelle egenart, naturens storhet og betydningen av et kulturelt mangfold. Antroposofi, slik den undervises på høyskolen, representerer en anti-dualistisk og utviklingsorientert spiritualitet som kjenner seg forpliktet overfor enkeltmenneskets frihet.